1. oktober i fjor ble Geir Egholm i Drammen tingrett dømt til å betale en bot på 10.000,- samt inndragning av 10.000,- og en sort rumpetaske med sjetonger. Egholm anket dommen og i forrige uke kom saken opp i Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt lovanvendelsen under skyldspørsmålet og inndragningen.
28. juni 2013, fikk Geir Egholm og resten av pokernorge den hyggelig beskjeden om at lagmannsretten enstemmig hadde frifunnet Geir Egholm. “Lagmannsretten har under tvil kommet til pokerspillet Texas Hold’em ikke er å anse som lykkespill og at Egholm må frifinnes for overtredelse av Straffeloven § 383.” Endelig blir poker anerkjent som et ferdighetsspill av en norsk rett! At ordlyden “under tvil” brukes er forventet da spørsmålet om hvor stor andel flaks spiller inn i en turnering som det Egholm arrangerte er vanskelig å bestemme.
Retten legger stor vekt på forklaringene til dosent Broman fra Universitetet i Uppsala. Det står blant annet i dommen: “…men i turneringsform, hvor det spilles mellom 300 og 500 hender, vil det matematiske prinsippet “de store talls lov” slå inn, og tilfeldighetens plass til elimineres. Det avgjørende blir da styrkeforholdet mellom spillerne basert på kunnskapsnivå. De egenskaper som da er av betydning er blant annet matematisk kunnskap, erfaring, utholdenhet, psykologiske evner, herunder evnen til å lese motspillernes mulige trekke basert på blant annet tidligere handlingsmønster, mot og strategiske evner…”
Videre sier lagmannsretten at de “…legger til grunn at Texas Hold’em er et spill hvor dyktighet er av vesentlig betydning for utfallet av en turnering, men hvor også tilfeldighetene spiller en stor rolle.”
Lagmannsretten tar også stilling til hva som anses å være den dominerende motivasjonsfaktor for at spillerne deltar i turneringen og sier at de “…har under tvil kommet til at det “vindesyge Øiemed” ikke “fremtræder som det fremherskede”, jf. straffeloven § 299.” Oversatt til moderne norsk betyr dette at utsikten til gevinst ikke framtrer som det viktigste. Retten påpeker at innsatsen er av en viss størrelse og isolert sett kan motivere til å delta i pengespillet, men at dette likevel ikke er den avgjørende motivasjonsfaktoren for at spillerne er med.
Så hva mener så lagmannsretten er andre motivasjonsfaktorer? De skriver at det er “…vel så mye underholdning, interesse for spillet og et ønske om å forberede seg, som et håp om å vinne pengepremier.” De kommenterer også at det “… antas å gi prestisje og anseelse i miljøet å komme langt i turneringer og stige på rankingene.”
Videre er lagmannsretten innom en “…helhetsvurdering av spillets art, hvor blant annet formålet med å beskytte borgerne mot spilleavhengighet kan ha betydning.” De kan ikke se at det er grunnlag for å trekke slutninger som peker i retning av at “…tilfeldighetselementet i spillet sett i sammenheng med spillets evne til å skape spilleavhengighet er den dominerende årsaksfaktor for at spillerne vil delta.”
Til slutt bemerker retten at gevinster må vurderes individuelt. Den høyeste gevinsten i Geir Egholm sin turnering sies å være 9.000,- og er da under skattepliktig grense etter skatteloven § 5-50 (10.000,-). Det kan derfor ikke anses som “særdeles høie” gevinster, som omtales i forarbeider til straffeloven.
Geir Egholm er sitert i Nettavisen på at den siste meldingen han fikk fra aktor var “Vi sees i Høyesterett”, så vi kan bare regne med at saken ikke er over enda. En stor gratulasjon er uansett på sin plass til Egholm og hele pokernorge.
